Terrassedører

En terrassedør betyr mye for husets fasade. Det er derfor viktig å velge en dør som passer til husets stil. Ta en grundig titt på huset og de eksisterende vinduene. For eksempel kan en skyvedør med en enkelt stor vindusflate se malplassert ut i et eldre hus med småsprossede vinduer. Er du i tvil, kan du eventuelt kontakte en arkitekt. Monteringen av en terrassedør har stor betydning for husets interiør – både for det ekstra lyset som kommer inn, men spesielt for adgangen til hagen. Om utgangen skal plasseres i stue, kjøkken eller andre rom, avhenger av hvor det er mest praktisk. Under alle omstendigheter vil det bli en del trafikk ut og inn, og plasseringen skal derfor harmonere med rommenes ganglinjer og møblering.

Terrassedører kan være utover- eller innoverslående dører som er utført som rammedører med ruter og en eventuell fylling. En terrassedør har normalt 3 lukkepunkter i håndtaksiden, og alle aktiveres ved en 900-dreiing av det innvendige håndtaket. Etter åpning kan døren være styrt av en friksjonsbremse, men det må bemerkes at friksjonsbremsen ikke sikrer dørrammens stilling under større vindbelastninger.

Man kan skape glede og trivsel ved å slippe lys inn i boligen. Med terrasse- og utestueelementer er det mulig å komme i tett kontakt med naturen og omgivelsene. Tidligere var det forbundet med stort varmetap på de store glassflatene. Nye energivennlige glasstyper lar solvarmen slippe inn uten at varmen i rommet slipper ut.
Terrassens historie
For hundre år siden og lenger tilbake var det kun de store villaene som hadde direkte adgang fra bolig til hage. Fra dagligstuen var det hagedører ut til en liten avsats med trapp ned til hagen. Avsatsen og trappen ble laget for å få huset til å se større og mer pompøst ut, samt for å understreke husets symmetri. Det har naturlig nok vært praktisk med god adgang til hagen, men en egentlig terrasse til opphold har det ikke vært snakk om.

Villaer og landeiendommer fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1920-tallet ble sjelden bygget med terrasse. Det var kanskje en fin plass på gresset i ly av vinden, hvor beboerne satte opp møbler eller hagemøbler. Ofte var det kun via hoveddøren man fikk adgang til hagen.

På 1930-tallet kom funksjonalismen til Norden i form av funkishus og bungalower. Funksjonalismen brøt med tidligere tiders arkitektur, hvor form og symmetri var viktigst, til nå å ta utgangspunkt i folks behov og husets funksjon. I forbindelse med funksjonalismens inntog fikk mange hus terrasser, enten i stueplan, i andre etasje eller som takterrasser. Terrassen var ikke lenger bare til pynt, men ble nå brukt til å sole seg på, og det ble direkte adgang til den via en terrassedør i stuen.

På 1960-tallet kom parsellhuset, og her var det helt naturlig med en terrassedør ut fra dagligstuen. Parsellhusene som ble bygd på 60- og 70-tallet har også hagedører og terrasser.

Fra slutten av 1990-tallet og frem til dag har vi stort sett ikke kunnet få terrassedører og terrasser nok, og mange har i dag flere terrasser. Det skal helst være direkte adgang fra soverommet og badet, og dessuten skal man kunne nyte utsikten når man sitter i badekaret. Dagligstuen har fremdeles direkte adgang til hagen, og det nye, store kjøkkenet/allrommet skal også helst ha utgang til en terrasse, hvor alle innendørsaktiviteter kan flyttes ut i sommermånedene.